.
Det var med sorg vi fikk nyheten om at Anne Helene Løvaas hadde forlatt dette livet, og gått hjem til Herren. Hun døde om kvelden 23.juni 2024 på Bærum sykehus. Da hadde hun nettopp fylt 80 år.
Anne Helene har gjennom et langt liv fått bety mye for mange mennesker, gjennom misjonstjeneste i Bangladesh og her hjemme i Norge i ulike sammenhenger.
Anne Helene og hennes mann Hans Thore var av de alle første som ble med da HgK ble etablert i Norge i 1986, og de ble innsatt som forbedere i 1989. Hans Thore var etter hvert med i styret i HgK, var styreleder og daglig leder i en periode. Anne Helene var også svært aktiv i bevegelsen, både i undervisning og samtaler.
I «Hel gjennom Kristus» fikk Anne Helene bruke en av sine sterkeste gaver i samtale med mennesker. Hun var en benådet sjelesørger og mange er de som med takknemlighet tenker tilbake på samtaler med henne. Det er mange, mange som har fått komme til samtaler hjemme hos henne og mannen Hans Thore Løvaas. Dette var en tjeneste de sto sammen i og de øste av sin erfaring, visdom og nådegaver til å møte mennesker.
Utallige er de «Kurs i legende sjelesorg» og seminarer som de gjennom årene har vært med på. Anne Helene var med både i sjelesorgsamtaler og undervisning. I undervisningen delte hun sine personlige erfaringer og fortalte om hva Gud hadde gjort i hennes liv. I de siste årene kjente hun at hun ikke maktet å undervise mer eller ha lederansvar på kurs.
Men hun fortsatte lenge med å ta imot mennesker til samtale i hjemmet. Det å få komme til dem, sette seg ned i stua og bli betjent gjennom noen som lyttet og som kunne be konkret inn i vanskeligheter, var utrolig godt. Anne Helene møtte folk med varme, omsorg og trygghet.
Også det ta en telefon for å høre hvordan det gikk, var karakteristisk ved Anne Helene. Og hun husket folk i forbønn.
Gjestfrihet, omsorg for mennesker, trofast i forbønn, tro og tillit til Gud – alt dette var noe som preget Anne Helene og som vi vil huske henne for. Hun vil etterlate et tomrom, ikke minst for familien, men også for mange andre. Men vi vet at vi skal møtes igjen.
Takk for alt, Anne Helene! Vi lyser fred over ditt kjære minne.
